Mellom år 800 og år 1000 evt. begynte de store byene i det sørlige Maya-lavlandet å rakne. Befolkningen gikk ned, monumenter ble ikke bygget lenger, og den politiske makten flyttet seg nordover. Nedgangen til den klassiske Maya-perioden er fortsatt et av arkeologiens største mysterier, og i flere tiår har forskere diskutert hvorfor denne kollapsen skjedde, og pekt på alt fra krigføring til skiftende allianser. (Maya-perioden deles inn i før-klassisk, klassisk og post-klassisk tid)
Men nye kjemiske bevis fra en meksikansk stalagmitt (dryppstein) gir tyngde til én teori – klimastress. Bevisene tilsier at gjentatte tørkeperioder i regntiden, inkludert en som varte i 13 år, fulgte politisk omveltning, noe som tyder på at alvorlig og langvarig mangel på regn, spilte en avgjørende rolle i å forvandle Maya-sivilisasjonen
Miljøendringer har ofte formet historien, og denne nye studien viser hvordan stalagmitter bevarer bevis med slående presisjon og avslører hendelser fra tusenvis av år siden. Nysgjerrig? Klikk deg gjennom dette galleriet for å lese mer om funnene.