I flere tiår ga «Flynn-effekten» oss grunn til å tro at menneskeheten stadig ble klokere. Oppkalt etter den newzealandske filosofen og intelligensforskeren James Flynn, beskriver begrepet den jevne økningen i IQ-resultater gjennom 1900-tallet – et tegn på at hver generasjon utviste større mental kapasitet enn den forrige. Forbedringer i ernæring, utdanning og kunnskapstilgang ble ansett som drivkrefter bak denne utviklingen.
Men med overgangen til det 21. århundre har bildet blitt mer sammensatt. Flere studier viser nå at IQ-resultatene flater ut – eller i noen tilfeller går tilbake – i enkelte land. Blir vi fortsatt klokere, eller var Flynn-effekten en forbigående fase snarere enn en varig tendens? Les videre for å utforske svaret.