Hvalobservasjoner er ganske sjeldne, og dette gjelder spesielt for blekhodenebbhvalen (arten har ikke vanlig utbredelse i norske farvann), som tilbringer mesteparten av livet under vann og bare kommer til overflaten i korte perioder. For forskerne gir observasjoner på nært hold sjeldne muligheter til å samle prøver og observere dyrenes unike atferd.
Ettersom disse sjøpattedyrene tilbringer så lite tid på overflaten, hvordan får de da det nødvendige surstoffet for å trives på store havdyp? Svaret: det gjør de ikke. Blekhodenebbhvaler har klart å tilpasse seg oksygenfattige miljøer på en sånn måte at ekspertene nå forsker på hvordan biologien til disse dyrene kan bidra til nevrovitenskapen.
Kan vi se på fremtiden for å kurere hjerneslag og kreft? Klikk deg videre for å lese mer om denne fascinerende hvalarten.